Drømmen som ble virkelighet
Her bor vi!!! Er det ikke nydelig?
I desember flyttet vi til nabohuset etter å ha blitt kjent med et veldig koselig par fra Irland. De skulle tilbake til Irland og hadde egentlig tenkt til å selge huset, men så ombestemte de seg og ville leie huset til oss. Vi ble overlykkelige ettersom vi hadde snakket lenge om hvor deilig det hadde vært med eget svømmebasseng, spesielt når vi bor i et land hvor mesteparten av året er sommer. Nå bor vi rett ved havet, og det beste er selvfølgelig å bade i saltvann, men det er jo litt luksus med svømmebasseng når man først bor her. Når sommeren kommer, går vi morgenturen med hunden vår ned til stranda og tar en dukkert. DET er den beste starten på dagen man kan ha!
Jeg elsker hagen med palmer og hibiscus! Og alle urtene mine. De vokser så fort og det er så utrolig deilig å ha friske, økologiske urter å bruke i matlaging eller bare for lukten. Jeg har alle mine favoritter her; ulike typer basilikum, mynte, timian, rosmarin, oregano, persille, gressløk, curry og sitronella. Jeg har planer om å plante litt mer i hagen og kanskje til og med en kasse med grønnsaker?
Til tross for at Kypros har milde vintre har vi fyrt i peisen hver dag i de kalde månedene. Mange av husene her er ikke isolert, og med flisegulv kan det være ganske så kaldt. Nå trenger vi ikke fyre i peisen lenger, men vi gjør det noen kvelder mest for kosens skyld.
Elsker utedusjen vår! Den blir nok flittig brukt når de varmeste månedene kommer.
King er verdens gladeste og en energibombe uten like, som får frem latteren hos oss hver dag! Han elsker å løpe inn og ut av huset akkurat som han vil! Hele eiendommen er gjerdet inn, slik at han kan løpe fritt rundt…og jage kråker og firfisler! Sistnevnte er ikke så ønskelig da han slipper de døde firfislene oppi bassenget! Og han er blitt en vakthund, som knurrer dypere enn en løve og bjeffer høyere enn en de største hundene!
Selv om vi ikke visste hvor lenge vi skulle bli da vi dro, visste jeg at jeg ønsket å skape et hjem. I utgangspunktet var det ett år, men hvis vi ikke trivdes ville vi bare dratt hjem igjen. Så enkelt er det. Vi valgte uansett å ta med oss en liten container med noen møbler og personlige ting. Man kan si så mye man vil om at tingene ikke skal eie oss, men det er utrolig koselig å ha ting rundt seg som man har minner til, eller som rett og slett gjør deg glad. Jeg kan bli veldig glad over små ting. En kaffekopp på et brett fra en venn. Farger gjør meg glad, men også det rene og hvite. Noe som minner meg om en reise, en gave fra en venn, planter…Jeg tror de som kjenner på denne gleden, kjenner seg lett igjen. Det handler egentlig om å se de små tingene. Og om å være tilstede i øyeblikket. Det øyeblikket når jeg drikker morgenkaffen fra en fin kopp som jeg har fått av to venninner, og kikker ut i hagen…på King som løper rundt, på palmene som suser i vinden og de knallrosa blomstene – DA kjenner jeg på glede og takknemlighet. Det sies at det er ikke glade mennesker som er takknemlig, det er takknemlige mennesker som er glade. Takknemlighet over små og store ting. Det gjør meg glad. Og å skape et hjem hvor venner og familie som kommer på besøk kan føle seg velkommen og nyte livet her, enten det er i hagen, ved bassenget eller ved peisen med god mat og drikke…og når de drar har de kanskje blitt litt inspirert på en eller annen måte.