Solnedgang i Kyrenia. En natt i en grønn oase. En venetiansk bro og fjellandsbyer i Troodos
En vakker kystby på Nord-Kypros. En natt i en økovennlig oase. En venetiansk bro. Vinranker og en koselig fjellandsby i Troodos. En uforglemmelig road trip – her er fotodagboken fra reisen.
Vakre Kyrenia havn med båter av alle slag, borgen og fjellene som troner i bakgrunnen. Kyrenia eller Girne på Tyrkisk, er både et distrikt, en kommune og en by på nordkysten av Kypros. Slottet eller borgen er bygget av venetianerne på 1600 tallet. Arkeologiske utgravninger tyder på at borgen ble opprinnelig bygget av Bysantinerne så tidlig som 700 tallet. Kyrenia har opplevd mange okkupasjoner opp gjennom tidene. I dag er Nord-Kypros og Kyrenia under Tyrkisk okkupasjon og har vært det siden 1974
At Kyrenia er en populær kystby, er lett å forstå. Det er helt herlig å rusle rundt i de små trange gatene og langs havnen i ettermiddagslyset. Og rett og slett bare kjenne på stemningen i denne gamle byen, der de har funnet bosetning så tidlig som 5800-3000 f.kr.
Å nyte solnedgangen med et glass vin blir aldri feil…
Vakker utsikt fra Six brother´s Terrace rooftop restaurant
En magisk kveld på et nydelig sted… De hadde ingen veganske middager på menyen, men kokken lagde en grønnsaks curry til meg med kokosmelk. Jeg drikker forresten alkoholfri, vegansk øl Efes. Siden jeg er sjåfør da:)
Minareter og katolske kirketårn
Ut på kvelden kjørte vi fra Kyrenia og etter ca 1 times kjøring ankom vi Pendaya Eco Garden – et økovennlig gjestehus med en stor frukthage med geiter, katter og kaniner. Vi ble møtt av noen veldig hyggelige mennesker, som jobbet der. Deniz som driver stedet gjør alt for at gjestene skal trives og ikke minst spise god mat!
Pendaya Eco Garden er kjent for de fantastiske frokostene deres. Jeg hadde faktisk glemt å spørre om vegansk alternativ…noe jeg aldri før har glemt, men denne gangen gjorde jeg det. Det gjorde allikevel ingenting da store deler av frokosten bestod av vegansk mat.
Og maten fortsatte å komme….:)
Tyrkisk te og selvplukket fiken fra hagen
Nydelig frokost med nydelige mennesker…både de som driver stedet og mine
Forelsket meg i han karen her…kunne bare ønske at han fikk gå fritt rundt, men det var ikke alltid mulig.
Gangen til de ulike gjesterommene. Rommene var enkle og koselige
Karina og Nils kontemplerer et kunstnerliv i et gammelt hus i Kakopetria…hehe..man vet aldri…Jeg håper ihvertfall:)
Nesten helt øverst i den gamle delen av Kakopetria, ligger Galani – en utrolig koselig kafe, som er en del av et gjestgiveri. Utsmykkingen består av gamle bilder og historiske gjenstander. Perfekt sted for en liten stopp
Vin på balkongen til lyden av elven som sildrer under oss. Det er lite vann i fosser og bakker denne tiden av året.
En god latter forlenger livet..hehe
I Kakopetria kan du få tak i mye hjemmelaget og deilig små delikatesser. Jeg kjøpte med meg fikensyltetøy. Nam!
De koselige gatene i Kakopetria
De søte vindruene i Troodosfjellene
Også måtte vi smake på en drue…Den var utrolig søt og god! Jeg er veldig glad i vin og Kypros er et perfekt sted for vinelskere. Det sies også at verdens eldste vin er funnet her i fjellsidene av Troodosfjellene. Commandaria holder rekorden for det eldste vin-navnet i verden i følge Guiness Book of world records. Legenden forteller at den engelske kongen Richard Løvehjerte, likte vinen så godt at han uttalte i bryllupet sitt i 1191 at det var “The wine of kings and the king of wines”
Kypros har flere broer fra den venetianske perioden (1489 – 1571). Kelefos eller Tzelefos bridge – er den største og en av de eldste middelalderbroene på Kypros
Å være der, er omtrent som å bli dratt rett inn i et eventyr… der kobber fra fjellene ble fraktet ned for å bli byttet med gull og silke fra Egypt..
Det var utrolig vakkert da vi var der i august….kan du tenke hvordan det ser ut her i høstfarger..
Reisen tilbake til Paphos – gjennom fjell og daler. Små landsbyer. Vingårder. Den smale veien som åler seg langs fjellsiden og solen som går ned i horisonten…
For en reise. For et land. Kypros fortsetter å imponere…