Drømmen om å bo i utlandet

Etter å ha reist rundt i verden og jobbet som frivillig på ulike frivillighetsprosjekter, og bodd 3 år i Australia, har jeg ønsket å se og oppleve enda mer av verden. Bo i et annet land. Møte nye mennesker. Lære om andre kulturer, ulike religioner, natur og dyreliv. Oppleve kontraster og likheter mellom land, mennesker, by og natur. Jeg tenker det er viktig å utfordre seg selv, sine egne holdninger, verdier og fordommer, enten det er på hjemmebane, eller på reise. Det kan være det å reise alene, måtte stole på magefølelsen, bli kjent med andre mennesker, øke kunnskapen sin, være åpen for å prøve nye ting, og å leve med alle sansene. Jeg har alltid hatt en slags vagabond i meg, samtidig som jeg er veldig hjemmekjær. Selv om Norge alltid vil være et hjem som jeg elsker, er livet for kort til ikke å prøve noe nytt. Hoppe i det. Kanskje kan jeg inspirere deg til å bestemme deg for noe? Enten det er å følge drømmen din, finne den, leve bedre, reise, oppleve, jobbe som frivillig, lære noe nytt, prøve noe nytt, eller nyte livet i kosekroken din, som for øvrig kan være hvor som helst! Jeg elsker kosekroker! Det kan være i godstolen ved peisen, ute i hagen, på hytta, under et tre, i teltet, på tur, eller som dere får se senere i bloggen, en liten jungelkosekrok! Jeg elsker å skape stemning og små steder der jeg kan nyte mat, drikke, lese en god bok, ha en god samtale, eller bare være tilstede her og nå. Jeg liker ordet livsnyter! Det å nyte livet med alt det det innebærer. «Livsnytere lever ikke lengre, men de lever bedre». Ingen vet hvor langt liv de får. Du må selv finne ut hva du elsker, hvordan og hvor du trives best. Når kjenner du på lykkefølelsen? Gjør mer av det. Jeg beundrer mennesker som lever livet med «Meraki», et gresk ord som er vanskelig å oversette direkte, men kan oversettes til å gjøre noe med lidenskap, med mening og med hele hjertet ditt. Å legge sjelen sin i det man gjør. Uansett hva det er du gjør! Eller hvor du bor. Skap et hjem der du er, selv om det bare er for en liten stund. Når man har reist endel, og møtt så mange fantastiske mennesker, fått livslange vennskap, og øyeblikk som har satt seg fast i sjelen, tror jeg det alltid vil være slik at et hjem kan være flere steder. Og et ønske om forandring og å oppleve noe nytt, som kommer etter noen år på det samme sted. For meg er det sånn.

Mannen og jeg hadde begge drømt om å flytte ett år til utlandet en eller annen gang i livet. Vi snakket litt om Tenerife siden mannen er derfra, men etter at jeg hadde vært på en yoga retreat og besøkt en venninne på Kypros sommeren 2015, begynte drømmen å spire om Kypros. Høsten kom og utfordringene stod i kø, som det gjør noen ganger i livet. Det er en del av det å leve.

Jeg husker veldig godt da vi tok avgjørelsen. En iskald helg i januar for litt over ett år siden bestemte vi oss. Mannen var blitt syk igjen. Han har hatt kreft og har redusert immunforsvar, derfor gikk det aldri en hel måned uten at han var syk. Slik var det i flere år. Jeg var sliten. Sliten av å ha en syk mann, som i tillegg var grunder. Det vil si usikker inntekt, ingen inntekt, usikker jobbhverdag, ingen sykepenger og i det hele tatt en krevende hverdag. Denne bloggen kunne like så godt handlet om å være grunderfrue, for det kunne jeg ha skrevet mye om. Det var ingen dans på roser, men alt er hva du gjør det til. Jeg valgte å fokusere på håpet. Håpet om at det skulle gå bedre. Kanskje det kommer et innlegg om det senere. I skrivende stund har jeg en mann som ikke har vært syk siden vi flyttet hit! Jeg har rett og slett fått en ny mann.

Det å bestemme seg er egentlig det viktigste du gjør. Alt etter det, handler om hva som skal til for å gjennomføre det. Hva må vi gjøre for å få det til? Når målet er skrevet ned, først da kan du planlegge. Det er veldig lett å gjøre motsatt. Da støter man alltid på utfordringer, som man gjør uansett, men forskjellen er at når du har et mål du jobber mot, vil hjernen forsøke å finne løsninger, istedenfor å tvile på om du virkelig ønsker det. Når målet er der, er det enklere med tvilen. For den kommer. En million spørsmål. Skal jeg virkelig si opp en jobb jeg elsker? Kan vi ta et friår? Skulle vi heller investert i en leilighet eller et hus? Vil jeg gjøre det jeg har gjort tidligere? Der jeg har totalrenovert leiligheter og pusset opp et hus fra 1800 tallet, for så å selge og tjene på det. Vil jeg føle det usikkert å ikke investere i noe annet enn oss to? Hva med familien? Hva med hunden vår? Eller hva skal vi jobbe med? Skal vi rive opp alt det trygge? Hva med alle møbler og ting? Selge alt? Hva hvis vi ikke trives? Haha! Det er mange tanker som kommer i en slik prosess. Det viktigste var at vi begge ønsket å ta sjansen på et annet liv, en forandring og å oppleve noe nytt. I juni 2016 hoppet vi i det og flyttet til Kypros!